Fundur SES og atvinnumálanefndar norska Stórþingsins

Þann 22. maí funduðu stjórnarmenn SES með atvinnumálanefnd norska Stórþingsins í sendiráði þeirra að Fjólugötu 17 í Reykjavík. Þessi stóri hópur norskra þingmanna var á Íslandi til að kynna sér fiskveiðistjórnun okkar.

Tilgangur fundarins var að kynna þeim staðreyndir varðandi yfirgang íslenskra stjórnvalda gagnvart eignarétti landeigenda til sjávarins þ.e netlögum og útræðisrétti frá sjávarjörðum. Þau fengu afhent afrit af bréfinu sem SES sendi til Franz Fischler og auglýsingunni sem ekki fékkst birt í Lögbirtingarblaðinu. Bæði þessi skjöl má finna á heimasíðu SES. Einnig afhentum við þeim minnisblaðið sem hér fer á eftir:

Möte mellom SES (Samtaka Eigenda Sjávarjarða) og det norske Stortings næringskomité, tirsdag 22. mai 2007, kl. 10:00-10:15 í Norges ambassade, Fjólugötu 17, 101 Reykjavik.

Memorandum

Vi vil takke så mye for at vi får tilleiding til å møte det norske Stortings næringskomité.
Vi har gitt dere opplysninger om vår organisasjon og eiendomsretten til islandske kystgårder eller sjøgårder (som vi kaller gårdene).

Vi er nå i den situasjon at eierne av sjøgårder er blitt frarøvet sin eiendom.
Vårt største problem i denne saken er at Alltinget har bestemt en lov som fratar eierne av sjøgårder sin eiendom, for siden å gi den til andre. De rettmessige eierne har protestert mot dette, og reist krav om tilbakestilling av loven. Alltinget har ikke reagert på våre protester, og opprettholder den ulovlige tilstanden.

Saken ligger nå hos islandsk domstol. Vår organisasjons advokat har arbeidet med denne saken i tre år. Organisasjonen stevnet den islandske staten i desember 2006 og dommen faller likligen næste år. Islandske myndigheter har ikke hørt på våre krav om endring. Eierne vurderer muligheten av å føre saken til nordiske parlamentariske virksomheter slik som det nordiske rådet.
I en liknende sak ble en landeier nektet å benytte fiskeretten utenfor sin gård på sin egendom, og retten ble gitt til andre. Den saken er nå til behandling hos menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Stjórn SES átti síðan með þeim gagnlegar og upplýsandi samræður um þennan yfirgang stjórnvalda og staðfastna vilja þeirra til þess að halda áfram að brjóta stjórnarskrá íslenska líðveldisins, á eigendum sjávarjarða.